Elias Blix (1836 – 1902) var min tippoldefars bror. Han ble født og vokste opp i Våg i Gildeskål, ikke langt fra Lekanger, der jeg hadde mine barne- og ungdomsår. Uten sammenligning for øvrig, for all del, kan jeg vel si at bakteppet er det samme for oss begge; naturen, stedene, lyset gjennom årstidene, språk og dialekt til en viss grad.
Kanskje er det derfor jeg føler at jeg kjenner meg igjen i bildene han bruker i sin diktning, at de blir nære og forståelige. Og diktningen stadig tas mer i bruk. Kanskje er det bare alderen og roligere stunder; bedre tid, til lesing og refleksjon, som lurer meg. Hvem vet?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar