Den svake nordlige brisen holder båten i fint driv over Kyvika. Hagen ble for varm i dag, med rundt 20 grader i skyggen. Bare Pujan, monsen, trivdes på terrassen, der han lat og mett strakte seg så lang han var, lot sola riktig bake seg. Seilene er trimmet maksimalt og det gir gevinst i større fart og snillere båt. Jeg koser meg i solskinnet og båtbevegelsene. Nede i salongen leser yngste barnebarnet gamle Donaldblad fra 70-tallet. Fra den tid mora moret seg med dem. Vi er underveis til en av fiskeplassene våre og vi har god tid.
Sterk motordur får meg ut av tankene og idyllen. Et helikopter henger over en lastebåt; ”Sveafjord”, i fart. Det pågår over en strekning på ca 4 nautiske mil. Folk fires og heises mellom helikopter og båt, det samme gjør noen kolli. Her er det effektivitet og rasjonell behandling av det som måtte være oppdraget; så helt motsatt av min hverdag som pensjonist at jeg lar meg imponere, kjenne en glede av å se på dem. Jeg som enda har godt med arbeidsevne og arbeidslyst igjen, i følge egen vurdering. Det lønner seg bare ikke å jobbe, da reduserer de pensjonen, og det er jeg selvsagt ikke interessert i.
Da får jeg heller være som gammelmonsen, unyttig for samfunnet, en utgiftspost politikerne helst hadde sett de kunne vært foruten. Motorduren avtar og jeg konsentrer meg om seilingen. Det gir mening for meg, mens min gode pensjonistkollega ikke kan forstå vitsen med ”å sitte i en halvt omkvelva båt ute på havet”. Vi har vårt å stri med, alle sammen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar