Jeg er visst ingen ungkalv lenger, hvor gjerne jeg enn skulle vært det; sprek og spretten, nysgjerrig på livet, vite å ta for meg av godene. På mandag la jeg heller i min datters hage, pluss kantstein. Vi holdt på hele dagen og det var artig! God mat med jevne mellomrom gjorde arbeidet ekstra lystbetont for meg, matvrak som jeg er, og alltid har vært. Gjett om det ble fint, og praktisk, i hagen
I dag er jeg stiv og støl som en gammel gubbe. Gangsperre i føttene og med visne armer. Fruen har skjønt tegningen og har arbeid til meg, unntaksvis, i hagen, i godværet, og varme opp til 20 grader bak huset. Er hun ikke ekstra munter i dag? Kanskje solskinnet kvikker henne opp? Pujan, katta, later i hvert fall som ingenting og strekker seg solvarm i graset ved siden av meg, liksom for å understreke hvor godt det er bare å sløve i sola, den slarken.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar