Noen fordeler har man som pensjonist; god tid, egentlig, til å gjøre det man har lyst til. Så i dag har jeg fått være med min datter til Mosjøen, på sykehuset der med yngste barnebarnet som i første friminuttet første skoledag i går brakk en finger under lek med ball. Først da han kom heim utpå ettermiddagen, ble det klart at her måtte lege oppsøkes. Noen er hardhauser og tåler mye. Normalt sokner vi til Sandnessjøen sykehus, men denne gangen havnet vi altså på Mosjøen sykehus hvor vi ikke har vært før. Etter som jeg bare ”var med” dem, holdt jeg en lav profil og kunne bivåne det hele på avstand.
Jeg må med en gang si at jeg ble positivt overrasket; et vennlig og behagelig personale informerte oss, kompetente fagfolk tok raskt hånd om skaden, og etter en time var vi ferdige, det vil si for denne gang. En tett oppfølgingsplan videre med røntgen og nye vurderinger ble forelagt oss før vi forlot sykehuset. Jeg fant ingenting å klage på. Avis- og medieinnlegg om dårlige sykehus, slett pasientbehandling og oppfølging jeg hadde lest og hørt mye om, passet ikke her i Mosjøen. Vi var rett og slett fornøyde med det vi hadde erfart, og så fram til oppfølgingen av skaden hans.
Og når vi nå først var i Mosjøen og hadde god tid, brukte vi dagen til å se oss om, gå i butikker og, ikke minst, spise godt. Litt småslitne etter hvert ble vi, og kjørte tilbake til Brønnøysund. Vel gjennom Tosentunellen kom regnet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar