Spor

- Du har nå jammen mye rart for deg, utbryter fruen, lettere oppgitt over min stadige konsentrasjon rundt fotoapparat og bilder; der motivene ikke alltid speiler en hensikt og fornuft, snarere tvert i mot. Typisk nordlending, han hadde med seg silkeskjerf og wienerbrød heim fra Lofoten i stedet for penger etter lofotfisket, kan hun fortelle, sunnmørsk praktisk som hun fortsatt er. Jeg skjønner etter hvert at jeg må gjøre noe, at ennå er det mye hageutstyr å samle sammen og vinterlagre i gapahuken før neste snø- og kuldeperiode setter inn. Det jeg glemte sist.

Det er ingen trøst å få fra Pujan heller, grodd fast som monsen er i sofaen for tiden. Han letter likevel på øyelokket idet jeg forlater sofakroken og pc’n for å gjøre arbeidet, liksom for å markere tøffelhelten jeg framstår som og hvor mye han bryr seg. Fruen burde sendt ham ut under ripsbuskene for å fange mus og gjøre nytte for seg, han og.

Så var vi to som kunne komme inn etter endt økt og kaste oss over ferdiglaget middag og en kaffeskvett etter på. Å være lat og bortskjemt gjelder ikke meg, tror jeg.