Pinnekjøtt

Jeg er i godt selskap for en gangs skyld, når jeg nå gir opp å vente på ei god fårikålgryte til fordel for pinnekjøtt på julaften. For julaften er synonym med pinnekjøtt hos oss. Og hele 31 % av det norske folk, eller rundt 1,5 millioner nordmenn, spiser pinnekjøtt julaften og flere og flere har det på menyen i løpet av jule- og nyttårshelgen. Navnet kommer av kokemetoden, damping over bjørkepinner. Pinnekjøtt kalles også julesteik, ribbesteik, pinnesteik, smaleribbe, fåreribbe, damparibbe eller saueribbe. Min oppgave på juleaften har vært å skaffe bjørkepinnene; et arbeidsstykke med livet som innsats om snø og is ga utrivelige arbeidsforhold i åsen bak huset der pinnene skulle hentes. Underholdende kanskje, men fruen har innsett risiko og galskapen i det og bruker nå vanlig rist.

Det er godt å ha noe å gå og glede seg til, se fram til med spenning og litt andakt. Når julaften endelig er der og bordet er dekket; er det en opplevelse for både øye, nese og gane. Pujan og jeg, i godt hold begge to, har innsett at vårt bidrag er å holde fred og vente til alt er ferdig. Det er vi blitt flinke til, etter hvert…