Gjemsel

Jeg har et anstrengt forhold til kråker. Liker dem ikke og ser helst at de skygger unna der jeg ferdes. Forleden dag lot jeg meg likevel underholde av ei kråke på parkeringsplassen til Mega i Brønnøysund, mens jeg pakket i meg en pose peanøtter, småsulten som jeg var. Nysgjerrig fulgte kråka med meg fra gjerdet til gjestehavna. Kikket jeg på henne, snudde hun ryggen til og lot som jeg var luft. Så jeg en annen vei, gransket hun meg igjen. En stund var jeg fristet til å slenge noen nøtter til henne, men tok meg i det. Til slutt innså hun kanskje at det ikke ble mat å få fra meg og ville hevne seg; ikke mat, ingen bilder.

Jeg lurte henne til slutt, tror jeg, knipset henne der hun gjemte seg under gjerdet og mente seg usett.