Færing

”I de siste dager har jeg tænkt og tænkt på Nordlandsommerens evige dag”. Slik begynner boka ”Pan” av Knut Hamsun. Jeg har óg tenkt og tenkt de siste dagene, ikke på nordlandssommeren, den har jeg i meg og med meg etter alle disse årene her oppe, men på nordlandsbåten, en hundromsfæring. Var innom brygga til Sigurd forleden dag, han viste meg den, nykjøpt fra Vollan i Bindal; uprøvd og usminket ennå sto den og ventet på rigg og maling. Jeg måtte bare ta bilder av den fra alle kanter. Det er disse bildene jeg har sittet og studert.

Egentlig liker jeg ikke nordlandsbåtene som bruksbåter, synes de er farlige både å bruke og seile, sammenlignet med dagens moderne konstruksjoner, og har tatt flere liv opp gjennom årene enn noen annen båttype. Så jeg er glad de i dag mest er til pynt; på museer, i foreninger og klubber og kan seiles der under kontrollerte forhold i regatta og tilstelninger. Og samtidig fungere som dokumentasjon på tidligere tiders redskap.

Men jeg må litt motvillig innrømme at de er fine å se på, smekre og linjelekre, nesten som kunsthandverk å regne. Selv uten den tradisjonelle make up’en er de et syn, vel verd å bruke noen ekstra timer på, synes jeg. Da er vel ikke den tiden bortkastet?