Under snøen

”Det e' sekkert og vesst, den som leite ska finn'
Det mytji som kjæm fram når snøen forsvinn”

Disse strofene fra Paul Tokles vise dukket opp i minnet da jeg på leting etter noen gamle dokumenter i ei kommodeskuffe, kom over denne treplata med bilde på. Jeg fikk den i min ungdom, får jeg vel si, av to av mine arbeidskolleger; Torbjørn L og Reidun K. Ved den noe uhøytidelige overrekkelsen ble det slått fast at de ikke kunne dy seg da de så plata i butikken; det bare slo dem som lyn fra klar himmel: ”Dette er deg, Hans, i et nøtteskall”, sa de, lattermilde og siktet til teksten:”Jeg har ikke ALLTID RETT - men jeg tar ALDRI FEIL”.

Familien har ledd og moret seg over gaven, som med jevne mellomrom har dukket fram fra skuffer eller skap opp gjennom årene. Jeg burde ha kastet den for lenge siden, avslørende som den kanskje er.

Jeg tenkte ikke så langt. Og nå kan jeg vel more meg over hendelsen, jeg og, det skader jo ingen…