Vinterved

Etter uker med sol og varme opp mot 20 grader, kom regnet i dag. Vått var det og temperaturen sank raskt. Ikke at dét plaget meg nevneverdig, jeg var rimelig svett av å sage og klyve ved. Startet i grålysninga og arbeidet fort og effektivt, syntes jeg selv. Fruen skrøt ikke av farten, da hun litt utpå formiddagen kom ut for å bringe i hus og stable veden, den tørker best da. Kunne ha unt meg litt ros, så arbeidsom jeg plutselig ble da jeg skjønte at skulle vi få ordnet vinterveden mens været var til å jobbe i, måtte det bli i dag. Det holdt så vidt, de siste kubbene ble våte.

På trappa satt Pujan, monsen vår, og stirret på meg. Forsto nok ikke helt at jeg ikke hadde tid til ham i dag, til å skjemme ham bort som vanlig, med mat og melk og kos, i tillegg til morramaten. På strømledninga satt stær og glante, innbilte jeg meg, de kunne da ha tatt til vett og dradd mot sør, de og, som de andre trekkfuglene.

Det er vel sant som folk sier, at å fyre med ved, gir varme mange ganger, eller det blir man mange ganger varm av…