Muligheter

”Her er dagen, her er jeg. Så får vi se hva jeg kan fylle den med”, sa min snart 92 år gamle mor på spørsmål om hvordan hun fikk dagene til å gå. Det blir dermed opp til meg å gripe mulighetene som byr seg og gjøre noe ut av dem. Denne uka har vært travel, tross høstvær i alle fasonger og styrker; med ferdigrydding av veitraseen til hytta i sludd og regn, innsamling av min seilervenns utgangersau og opplessing på dyretransport til slakteriet i morgenfrost og klarvær, samt seiling av en 40 fots regattabåt fra Ylvingen til Brønnøysund i østlig stiv kuling og etter hvert regn for vinteropplag, for å ha nevnt noe.

Oppvokst på gård, var det en kjekt å oppleve kontakten med dyr igjen, og se det praktiske i arbeidet. Boklig lærdom om andre transporter i tettpakkede vogner, fikk man skyve til side og la være å reflektere over. Og jeg kunne nesten se tanken på høstens fårikålgryte i eierens øyne der han klipset nummer i sauørene og klasket rødt merke i panna på dem.

Godt var det også å høre kulingens uling i riggen og kjenne regattamaskinens svar på vind og bølger. Merket knapt duggede brilleglass og kald sjøsprøyt, men la merke til den rolige stemningen; det er liksom slik det skal være om bord i en seilbåt. Vi delte en plate Firkløver sjokolade og litt Cola. Usunt, men forfriskende under seilas. Man blir aldri for gammel til å more seg.