Det er lett å se om man følger meg på bloggen, at sjø og båter opptar meg mye som pensjonist også. Bildene har samme slagside, maritimt sagt. Går det en rød tråd gjennom livet mitt; fra uklare bilder og minner fra barndommens lek med seilbåter og andre båter til dagens interesse for seilas og sjøliv?
Fotoapparat fikk jeg før konfirmasjonen, etter harde forhandlinger med foreldrene mine. Det tok 12 bilder på hver filmrull, i 6 x 6 cm’s format i svart/hvitt, selvfølgelig. Hadde knapt råd til å ta bilder. Etter det er det blitt mange forskjellige typer apparat. Den virkelige revolusjonen kom med de digitale kameraene og gode redigeringsprogram på PC’n. Samtidig uteble kostnadene til film og framkalling. Utfordringen nå er å velge de beste bildene, blinkskuddene i den grad de finnes, og så slette resten med hard hand. Og å få kopiert hit’ene til papirbilder som settes i album. Hvilken verdi har det å ha bildene liggende på PC’n når datautstyret etter hvert blir utdatert og endret og bildene kan ikke nås? Da sitter etterslekta der med verdiløse disketter, CD’er, DVD’er, minnepinner and you name it, som går i søpla.
Er gleden med seilinga og fotograferinga øyeblikket; sekundet motivet fanges, eller når man seiler; å være underveis?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar