Nissen

Og mannen ville fra nissen flytte

men reisen ble ham til ingen nytte.

For høyt på vognlasset nissen lo:

Jeg tror vi flytter i dag vi to,

jeg tror vi flytter i dag vi to.

Dette verset fra en gammel barnesang dukker opp i minnet i det jeg ser fruen pakke ned julepynten for denne gang. Blant den er den gamle nissen som har fulgt meg siden småbarnstadiet. Mener å huske at jeg fikk den av bestemor/farmor. Hver jul er den satt fram og har sittet og fulgt med meg gjennom julen, litt mer rufsete, den også, for hvert år. Blant moderne julepynt har den sørget for en viss likevekt, vært et slags symbol på røtter og tilhørighet. Greit det, i en verden av duppeditter og elektronikk…