Fergereiser

Fergereiser har alltid tiltalt meg. Fra de første turene til Bodø med MF ”Gildeskål” på 1960-tallet, til dagens tilfeldige turer om jeg skal ut av regionen og ikke orker å kjøre den kronglete Tosenveien. Det å finne seg en vindusplass i salongen, kjøpe kaffe og en vaffel med jordbærsyltetøy og rømme, eller et tørt horn med ost og skinke, kikke på landskapet og fortære maten mens motordur og risting nesten overdøyver småpraten til medpassasjerene ved bordene omkring, senker pulsen og gir meg en litt bisarr glede. Treffer jeg en kjenning eller to om bord, blir det en hyggelig prat; vel vitende om at om litt går vi til hvert vårt og kan fortsette dagen etter eget hode. Det streifer meg at jeg burde reise mer, før det er for sent.

I helga fornyet jeg fergeopplevelsen da jeg fikk være sjåfør for barnebarn og andre Tjalgspillere på fotballcuptur til Sandnessjøen. Kampene gikk heldigvis i idrettshallen og ikke ute; pøsregn, tåke og sørpe var settingen utendørs. 4 ferger på en dag gir en god følelse for en entusiast. Og vaflene smakte fortreffelig...