Startvansker

Regnet siler ned og temperaturen er tilbake til normalen for september. Heldigvis regner det ikke vannrett, som det vanligvis gjør. Det er ikke mindre vått for det. Tror jeg lar båt være båt i dag, og prøver å komme i gang på hyttetomta, der grunnpilarene snart må støypes før det blir for seint, før snø og frostdager kommer, like rundt hjørnet som de kanskje er nå. Planarbeidet er gjort, fruen og dattera har sørget for det, for lenge siden. Det er bare å komme i gang. Få det praktiske gjort, også! Og det hviler på meg og mitt initiativ, dessverre, upraktisk som jeg er, i følge meg selv.

Det er så lett å la dagene komme, og gå, fylle dem med andre ting og opplevelser enn hardt arbeid, nå som jeg er pensjonist. Prate bort fruens forsøk på å nærme seg temaet og overse blikket hennes når jeg finner fram fjellstøvlene. Trim er sunt i min alder, hun kan ikke bortforklare det; vet at høsten er fineste tiden på fjellet. De solbrune badenymfene på svabergene er trukket i hus, til arbeid og plikter. Synd det, forresten, var greit å ha dem i tankene under seilasen, selv om de aldri dukket opp.

Må nok vente til regnet gir seg. Jeg skal komme i gang, så snart det lar seg gjøre..