Elgjakt

Det er høst. Naturen er på sitt vakreste, med et vell av farger og en luft så skarp og klar. Hvorfor sitter jeg inne foran PC’n da? En hel måned er det nok sikrest. Det er elgjakt. Jegerne overtar naturen mens vi andre, friluftsmennesker, sportsfiskere, bær- og sopp-plukkere, er henvist til sidelinja. Den fineste tida på året, for mange, får en håndfull mennesker utløp for sine interesser og lov til å kjøpe seg moro.

Hadde de nå enda informert oss andre om hvor de jakter, når de holder på, og ikke minst når de er ferdige etter hvert; slik at vi kan tørre å bruke områdene igjen. Men, nei. De er tydeligvis hevet over slike vanlige rutiner. Vi bare hører det smeller ute i terrenget, av og til, og holder oss klokelig hjemme. Stressnivå og irritasjon øker. For noen år siden satt jeg, uvitende om jakt og jaktvald, og nøt høstnaturen på fjelltoppen Guromannen. Ingen informasjon i lokalavisa, ikke skilting ved parkeringsplassen på Gåsheia eller andre steder fortalte om jakta heller. Først kom elgen pesende forbi meg der jeg satt, litt seinere kom jaktlaget og spurte om jeg hadde sett noe elg? Jeg er oppgitt. Slik er det bare. Kan vel ikke bare komme her, å kommer her….