Vi har mye elg og rådyr i området her og som turmenneske treffer jeg ofte på dem i terrenget. Men nå av og til langs riksvegen også. Og de er ikke særlig skvetne av seg heller, det er helst jeg som rygger tilbake og skygger unna. For å være på den sikre siden.
Elgkua på bildet traff jeg i helga på tur til hytta. Hun sto i veggrøfta på Lund og beitet, og så opp da jeg stoppet bilen. Avstanden mellom oss var kanskje 7 - 8 meter. En god stund kikket vi på hverandre; jeg gjennom kameralinsen, før jeg måtte kjøre videre. Andre biler nærmet seg.
Jeg hadde en kollega en gang. Hun hadde også mørke, litt triste øyne, kan jeg huske…
LENGSEL.
SvarSlettAner en lengsel her, etter ei med mørke, triste øyne...
andre "biler" nærmet seg, og din sjanse til å elge deg innpå ho gikk tapt.
MVH K
Oi, det var en artig vri som jeg ikke tenkte på da jeg skrev innlegget :-). Nei, hun med øynene, hun er sikkert bestemor nå. Etter alle disse årene...
SvarSlettHa en fin kveld!
Mvh Hans K