Jeg innbiller meg stadig at jeg er realist; i den forstand
at jeg ikke er overtroisk eller på annen måte lar fantasien styre handling og
tanke. I diskusjoner med seilere og båtfolk har jeg provosert og forskrekket med
å fortelle at jeg alltid har hatt med meg ryggsekk om bord, har sagt både hest
og vafler og har spist lefser der; uten at jeg har registrert ulykker eller andre
minuseffekter. Jeg har gått under stiger
og hatt svarte katter over veien foran bilen også, uten at noe har skjedd.
Vardøger derimot, har jeg opplevd helt siden ungdomstida. Det
hender at jeg kan se og høre folk komme sånn omtrent et kvarter
før de dukker opp på ordentlig. Sånn er det bare og jeg har aldri kunnet
registrere ulemper eller fordeler med dette varslet*, -eller forstått hvorfor
det skjer. Og det er kanskje like greit, det…
*Et
vardøger oppfattes tradisjonelt som et fylgje, det vil si en god hjelpeånd,
skytsengel eller vernende ledsager som alle mennesker har. Det kan være en
usynlig vette eller spøkelsesaktig dobbeltgjenger som går i forveien for å
varsle om en persons komme eller advare mot truende farer. I dag betegner et vardøger ofte bare et forvarsel om
en person som snart innfinner seg. Varselet arter seg særlig i form av lyder,
men kan også være noe en ser. (Wikipedia)
Den stigen virker litt fremmed, er den satt med PhotoShop ;)
SvarSlettNei, bildet er fra 1967 og stigen var vel grunnen til at jeg knipset det.
SvarSlettDen realismen tvilar eg på .. når eg ser kva du trur på. Sånn realisme heiter overtru!
SvarSlettPoenget er vel at en opplevelse bare må godtas som et faktum? Tankene omkring hva det er som skjer, gir rom for (over)tro, eller?
SvarSlettInteressant det der. Faktum er vel at noen kom (ringte eller sendte epost), men de stemmene du hører eller personene du ser på forhånd, er det faktum eller innbilning, og dersom en tror på det overnaturlige, er en da realist? Mange tror, og mener å oppleve f.eks at bønn hjelper. Men det er knapt noe tema hvor det er gjort flere vitenskapelige undersøkelser på, og ingen av dem har støttet at bønn hjelper. Altså er det bare statistiske tilfeldigheter som er ute og går når det er sammenfallende virkning. Det er realisme og de som forholder seg til det er realister:)
SvarSlettFra en ikketroende forskerbroder.
Om man ventet noen, kunne man kanskje innbille seg at de kom. Er du derimot opptatt med helt andre ting og ser/hører vedkommendes bil stopper utfor huset. Du går dem i møte av høflighet og for evt å hjelpe med bagasje. Når du kommer ut er det ingen der. Etter en stund skjer det samme på nytt, men denne gang på ordeltlig. Var første gang bare innbilning, og hvorfor skulle du innbille deg at de kom når du overhodet ikke tenkte på dem?
SvarSlettSer ikke troselementet her ;-)