søndag 25. desember 2011

Hau'en

Tenker jeg må ta meg en tur på hytta, når det lysner litt mer av dag. Lyn og torden med haglbyger sammen med sterk vind, har preget morgenen. Det er ekstremværet ”Cato” som herjer, snart blir det avløst av ”Dagmar”. Var tidlig nede i marinaen og så til at ”Sunwind” er fortøyd for uværet vi har å stri med utover de neste dagene. Vi får ta det som kommer, håpe det beste og se på det som en utfordring. Vi pensjonister har kanskje ikke for mange av dem å bale med.

Da jeg var 13, i 1958, var største utfordringen å klare å stå ned Hau’en på ski sør for Smia uten å tryne altfor heftig; de få dagene det var snø nok til skigåing i løpet av vinteren. Spenningen på toppen var ubeskrivelig. Og kom jeg meg helskinnet ned, var neste utfordring å klare å svinge før det bar i elva. Konkurransen var ikke bare med meg selv, men også med søsken og nabogutter. Det gjalt å hevde seg, da og ;-)
Kanskje er ikke en stormfull tur til hytta rare krafttaket …?

2 kommentarer:

  1. det var ikke bare bare nedover det var utfordringer. Omlag på den tida ble nye Agria tohjulstraktorer lansert på Lekanger. To naboer nord i gården skulle kjøpe, og leverandøren ville demonstrere at disse lett kunne kjøre opp bratte bakker. Sørom smiav var ideelt, men der møtte de overmakta, også om de prøvde å rygge! Men 7 åringen på toppen kom seg helberga ned, selv med stropper i stedet for bindinger på skiene.
    Åsbjørn.

    SvarSlett
  2. En kostelig episode med Agriaen(av flere, etterpå...)
    Du burde tryna, du også. Egentlig ;-)

    SvarSlett