I mangel av bedre ting å foreta meg, tok jeg seilbåten på
fredagsmorgen og prøvde fiskelykken i vindstilla, i godméa mi. Tenkte det var
bedre enn å sitte inne på sofaen med pc’n på knærne og lese nettavisene.
Starten var dårlig,
bare en liten taretorsk fant veien opp i stampen. Tenkte at den kunne være Pujanmat,
han forsmår ikke fisk; uansett størrelse. Så, i rask rekkefølge, fikk jeg to
torsker, begge på nesten 9 kilo. Da var det stopp og etter en times resultatløs
fisking, sløyde jeg fisken, kastet sloet til ungmåsen som hadde flokket seg
rundt båten i håp om en godbit eller kanskje bare av gammel vane, og dro hjem
med fangsten. Igjen ble det skinn- og beinfrie fileter i mengder og
med førsteklasses kvalitet; og rester til å koke kraft på. Artig var det og å kunne
gi bort to poser med fileter til min datter med familie, og en pose til
svigermor. Vårt fryseskap er det vanskelig å få stort mer stuet inn i.
Er det noen sak å gjøre seg populær, når virkemidlene er så
lettfisket…?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar