Førjulstid

Dagene kommer fort nå. Det rekker knapt å bli lyst før det mørkner igjen. Må innrømme at jeg liker adventstida og alle fargene i mørket, eller kanskje rettere sagt alle nyansene, alt etter vær og tidspunkt på døgnet. Finner mye glede i motiver til bilder som skulle vært tatt om det hadde vært lys nok, eller om jeg hadde hatt mot nok til å rigge opp utstyr uten for mye oppmerksomhet fra omgivelsene. Så lagrer jeg heller bildene i hodet, er nok best slik.

Det er store fordeler med fruens sunnmørske bakgrunn; det er orden på både hus og gaver. Ulempen min er at latskapen overtar, om jeg ikke passer meg. At sofakroken blir tilholdsstedet for både Pujan og meg utover dagene. Det er ikke plass der til oss begge, romstore som vi er blitt.

Nissedrakten er stuet vekk for lenge siden, jeg ble tidlig gjennomskuet og konfrontert med fakta, barn er nådeløse slik. Kanskje best å ha gavene under juletreet, man ser dem og er sikker på å ha dem, nissen kunne jo finne på å gå til feil hus, - gamle mannen…

Påfunnet med å pynte Pujan til jul, ble ikke vellykket.