Høyt blikk

Jeg sluker nettavisene samtidig med frokosten hver morgen. Må ha noe å la tankene kverne med utover dagen. Seilbåtstoff er snadder, og i Bodøavisa AN leste jeg om ”Lady B”, ikke den ”Lady B” jeg var på Shetland med, men en supermoderne, engelsk båt, med en 61 meter høy mast! Jeg er målløs, tenker automatisk på min båt der masta bare rager 15 meter opp mot himmelen. Tenk å eie den båten, eller kanskje helst, hatt den høye masta, kunnet innkassere alle beundrende blikk, og kommentarene fra kjennerne..

Noe som alltid har opptatt meg, og moret meg, er fokuseringen seilere har på masta. Der flere seilbåter møtes, suges seilerblikket opp mot mastetoppen; hvem har høyest mast? Hvor mange salingshorn har den? Instrumenteringen i mastetoppen; vindmåler, vindretning, windex, og antenner av forskjellig slag. Sikkert en dyktig seiler, dette, som skaffer seg mye informasjon. Man surner fort om nabobåten vinner; drithavn, skulle dratt videre til neste gjestehavn, den uten noen med høyere mast enn meg. Forresten, hva skal de med så høy mast, de seiler jo bare unntaksvis, kommer for motor i den beste seilervinden. To forseil på rull har sågar flere av dem nå, samt genaker, på rull den også.

Husker vestlendingen som kjøpte seg svær cabincruiser, uten motor, men med to svære eksosrør i hekken, la den i gjestemarinaen og bodde ombord sommeren lang. Hva skulle han med motor, skulle jo ligge der og sole seg i blikkene fra nabobåtene.

Om bare damene i båtene rundt meg er sommerkledde og brune nok, klarer jeg vel å holde blikket fra mastene, kanskje, jeg er slett ikke sikker.