Bestefar

Så godt å være bestefar, og pensjonist med god tid, selv om jeg aldri har hatt det så travelt som nå! Ha tid til en lang prat, kjøring hvis barnebarna skal noe sted, til fjellturer, eller fiske fra båt eller berg med dem. Og det er vel en bestefars privilegium å få skjemme dem bort litt, spandere en ny fiskesluk om yngstemann ønsker det, ivrig fisker som han er. Eller ha en ekstra femtilapp til eldstemann, som er i den alderen at han helst vil kjøpe sine saker selv.

Kanskje er jeg heldig som kan ha dem rundt meg, like i nærheten som vi bor, på hver vår side av byen. Få se dem vokse opp og utvikle seg, dag for dag. Ingen selvfølge det, mange må til andre steder for å finne arbeid og inntekter, og tar selvsagt barna med seg. Hadde jeg holdt ut bare å se dem i feriene? Og hadde de alltid lagt ferien til oss? Jeg blir litt taus og ser på katta, han Pujan, som ligger like ved siden av meg på sofaen, klar til kos om jeg skulle finne på å kaste øynene i hans retning. Eller bli avflåttet, full av flått som han er nå om sommeren. Han hadde så desidert ikke vært et alternativ til dem!

Snart drar vi på ferie sammen, i år også, til slekta mi nordpå, bo i et gammelt hus; med alle uthusene gården hadde den gang den ble drevet. Til fiske og turer på landsbygda, til bybesøk og bymat, det hører med til rutinene, det. Eller trøyte tida med lesing, data eller TV, om regnet skulle overraske oss. Viktig det der med å møte slekt og familie; bli en del av dem tidlig, og være trygg på å kunne bety noe, være noen de ser fram til å møte neste gang også.

Jeg slår av laptoppen, må nok sove bort litt av sommernatta, jeg også.