Forventninger

Godlynt brummer den kraftige dieselmotoren, varmt julilandskap legges bak oss på motorveien. Heimturen fra ferie på barndoms trakter er et faktum. Ved siden av meg døser eldste barnebarnet, etter tidligere, høylydt, å ha uttrykt stor tilfredshet med byturens innkjøp av merkeklær. Blir tøft å treffe igjen vennene hjemme nå, få vise fram investeringene.

I baksetet høres lavmælt prat mellom min datter og yngste barnebarnet; skal tro hvordan han Pujan, gammelmonsen vår, har det? Har han savnet dem, eller bare ligget og slikket sol, nedi gapahuken, slik han har for vane sommerstid. Umakredd som han er, han og. Har han lært av meg, mon tro? Uansett, det blir nå godt å se ham igjen, kose, stryke den solvarme pelsen, forstår jeg. I bagasjerommet, overfylt av ferieoppakning, er det også, så vidt, funnet plass til plantene hennes, fra besøket på Steen og Wormsen staudeplanteskole. Nå haster det å komme hjem, få dem i jorda, kunne glede seg over farge og form, vise dem fram til venninner og forbipasserende. Planter til mora er også husket på. Og alle slukene yngstemann kjøpte på byturen, de skal få gjøre opp for seg gjennom mye og stor fisk. Så fort som mulig etter hjemkomst. Det kribler i magen allerede. Også til å se farens 5-kilos laks, tatt på stang mens de var på ferie.

Hjemme venter montering av ny gearwire på båten, må ha den i drift umiddelbart, være klar for seiling og fiske. På hyttetomta venter grunnarbeidet, støyping av pilarer. Og fruen husker sikkert annet arbeid som venter på meg, fortrengt til fordel for ferie og samvær med familie, opplevelse, nordlandsnatur. Som jeg, for så vidt, har og kan gjøre hele tiden.