Hagecruiser

Hva om helsa svikter? Når jeg blir eldre, mener jeg. Blir så ille at jeg kanskje må selge seilbåten min. Gi opp turene i friskt vær og vind, eller når værgudene er i godlage og motoren er eneste utvei, om jeg skal noe sted; fiske eller karre meg hjem igjen. Bare tanken på å havne i en sånn tilstand, ryster meg. Gåshuda nedover nakken skraper skjortekragen… Hm,..

En plutselig forståelse slår ned i meg. Selvfølgelig! Hagecruiser, seilbåten plassert ved siden av garasjen. Med presenning over cockpiten, for å gjøre naboer og andre nysgjerrige; hva holder han på med, vedlikehold, skifte motor eller annet større arbeid? Den pensjonisten vet å fylle dagene og bli gammel!

Båter i hagen får en ny mening, er vakkert og fornuftig, -egentlig. Katten, den kan bli med om bord; Pujan skipskatt, selskapskatten, kjent og fryktet i hver en havn. Og fruen, hun vet hvor jeg er, til enhver tid. At jeg tidligere kunne le av mennene med båt i hagen, den som aldri kom på sjøen, men til sist ble solgt, med fortjeneste, sa de. Godt stelt og lite brukt, unntatt kaffekjelen. Den ble ikke med på kjøpet, alle godstundene ombord under presenningen satt fremdeles i den.


Ute regner det igjen, juniregn. My Lord, heavy rain in June.