Det var nesten litt vemodig å se henne igjen. I vinduet sitt i Kristiansund i år også. Som
så mange ganger før var jeg ferdig fortøyd i gjestehavna etter å ha seilt i kuling over
Hustadvika og på vei opp Fosnagata til en butikk eller kafe i ymse ærender. Ble
litt sånn «Flickan i Havanna» over henne, uten sammenligning for øvrig,
naturligvis. En ministatue som hun er. Men såpass kjent var vi blitt at jeg følte
meg fristet til å nikke høflig.
Om ingen la merke til det….
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar