Trange farvann

Jeg kan godt forstå min seilervenn som jeg traff på butikken i går der jeg som snarest var innom for en boks Cola og en pose Gullfisk til fjellturen min. Han hadde bestilt seg en måneds opphold på Kanariøyene for, som han sa det, å slippe litt bort fra de mørkeste dagene nå fram til han kunne nyte båtlivets gleder i skjærgården uten å fryse edlere deler av seg.

Når jeg tenker meg godt om, og legger litt godvilje til; ser jeg at det sikkert hadde vært behageligere å vandre på ei solfylt strand enn å prøve å nå Hilstadfjellets topp med isbrodder og gåstaver.

Men så var det dette med livets uutholdelige letthet…