Når dagene er nokså like og uten de store utfordringene. Og opplevelsesnivået er slik som en pensjonist kanskje må forvente det; minimalt. Da er det kjærkomment å møte skogens konge på tur til hytta, slik jeg gjorde i går ettermiddag. De sto og beitet fjorårsskudd rett ved der jeg må passere. Jeg trakk meg tilbake og tok en omvei, man vet jo aldri og jeg ville være på den sikre siden.
Vel hjemme igjen kunne jeg skryte av hendelsen til fruen, hvor nær jeg hadde vært dem. Det ligger litt anerkjennelse i det også, innbiller jeg meg…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar