Må innrømme at jeg har sans for folk som havner litt utenfor A4-begrepet. De som ikke er så nøye med hva naboen mener, men har sin egen oppfatning. Kanskje hadde landet sett litt andreledes ut om flere individualister ble politikere. De åleglatte pratemaskinene vi har i dag ser ikke ut til å få til stort annet enn goder til egen vinning, -sett i sofaperspektiv en tidlig morgenstund.
Og kanskje hadde markedsføringen av synspunktene vært mer original også, da…?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar