Dyr dag

Gårdagen ble en dyr dag. De kommunale veiene her er fulle av hull i asfalten og jeg havnet i et av dem; med et smell og umiddelbart flatt dekk. Det hadde en 3 cm lang revne, viste det seg. I 20 graders varme satte jeg på reservehjulet og oppsøkte et verksted, som heldigvis hadde samme type dekk, men med annet mønster. Dermed måtte to nye dekk kjøpes, og det ble dobbelt så dyrt som først antatt. På verkstedet sto en ungdom og lo av min fortelling og ønske om å få dekket utgiftene av veiansvarlig etat: ”Tre av oss har vært i samme situasjon som deg, men vi fikk til svar at om vi hadde kjørt som folk, hadde uhellet ikke skjedd.  Du må nok betale dette selv, du og”. Han har sikkert rett, ungdommen, men jeg skal nå prøve meg likevel.

Da jeg kom hjem kunne fruen fortelle meg at det forholdsvis nye fryseskapet vårt ikke fungerte lenger og måtte repareres, eller i verste fall skiftes. Det er nesten som jeg savner snøen; til å grave meg ned i en stund…