Dyktig

I går var det fredag den 13. mai. Etter som jeg ikke er av den overtroiske sorten, tenkte jeg at dagen måtte nyttes best mulig; kunne ikke konkurrere om sofaen med Pujan hele dagen. Handling fulgte tanke og jeg begynte å sage opp en halvfavn vinterved jeg hadde hentet i Velfjorden noen dager i forveien. Fruen spurte om det var så lurt å sage i dag, hun hadde nettopp hørt om en som hadde kappet fingrene av seg under vedsaging inne i Brønnøysund. Og om jeg visste hvilken dag det var.

Egen som jeg er, mente jeg at jeg ikke kunne la meg styre av gammel overtro, så jeg sto på hele dagen. Og alt gikk bra, selvfølgelig. Veden ble kappet og kløvd og kjørt til vedskjulet, det vil si; garasjetilbygget til biltilhengeren. Men i dag sitter jeg her uskadd og lurer på om jeg var dyktig eller bare hadde flaks…