Hårfin

Det kan bli stille på bloggen en ukes tid. Jeg er bortreist og vet ikke om jeg får internettilgang. Kanskje like bra det, å være opptatt med ordentlig arbeid også, ulønnet selvfølgelig, noen dager. Skal man bort, må man være representativ, -i den grad det er mulig, tenkte kanskje min datter da familien nøt godværet og ettermiddagskaffen ute på terrassen i påsken. Handlingskraftig som hun er, hentet hun straks saks og kam og hårlokkene mine fikk en skikkelig stuss. ”De er ikke mange, men altfor lange” var omkvedet. Fruen likte overhalingen, mens Pujan klokelig holdt seg skjult bak rosa rugosahekken, uviss på om han ble nestemann til behandling.

Resultatet ble bra det. Men for en som hadde langt hår før The Beatles, føltes det litt tomt på toppen etterpå. Hadde kanskje likt å se ut som denne Highlandstuten jeg traff ved veien mot Buøya i dag…