Det var litt trist å oppdage på helgas skitur sammen med et av barnebarna, at jeg ikke hadde den helt naturlige balansen i kroppen lenger i de hurtige unnabakkene. Mens tenåringen satte utfor med den største selvfølgelighet, måtte jeg konsentrere meg om sporet og farta; noe jeg aldri har brydd meg om før. Og tanken streifet meg der og da, hva skjer om jeg faller nå? Det gikk bra, men spenningen var der resten av turen.
Ferdig med en flott tur med sol, nysnø og nypreparerte løyper, fant jeg ut i min visdom at det måtte være de nye plastskiene som var mye hurtigere og glattere enn de gamle Madshus treskiene fra 1966, som jeg byttet ut i fjor. At hode og kropp ikke hadde fått vendt seg til nyskiene ennå. Selvfølgelig var det slik det hang sammen, det virket helt sannsynlig, det, syntes jeg. Fornøyd med oppdagelsen ser jeg fram til neste tur. Og håper at teorien holder…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar