Tull

”Jag gillar Sverige” og svenskene. De er originale, liksom ekte vare på en måte. Man kan ikke unngå å bli glade i dem. I fjor sommer var jeg crew hos Kurt som skulle hente seilbåten ”Tresbelle” i Gøteborg og seile den til Brønnøysund. Vi måtte innom en rekke offentlige kontor der i Gøteborg; skjema skulle fylles ut og dokumenter stemples før hjemturen kunne starte.

Nesten en parodi på offentlighet opplevde vi på Tollkontoret, eller ”Tullverket” som det heter på svensk. Kommet inn dit, sto vi foran en skranke med 8 luker. Bare én av dem var betjent; med en typisk svensk jente, blond og ..fager. Som eneste kunde utfor skranken måtte vi likevel trekke kølapp og vente til vi ble ropt opp. For hvert skjema som skulle fylles ut og stemples, flyttet hun seg til ny luke og forberedte skjemabehandlingen nøye der. Hun var innom alle 8 lukene! Forbauset spurte vi om hun ikke kunne gjøre alt i én av lukene, var mer effektivt det, mer norsk, mente vi lettere snakkesalig. Blikket hun sendte oss stoppet all videre kommentering, -vi ville tross alt bli ferdig samme dag, få båten på sjøen, rigget og klargjort til turen.

Det tok en drøy time før vi var ferdige og ute av kontoret igjen; en opplevelse rikere, men glade for at vi ikke har slike Tullverk i Norge...