Hjelp

Jeg traff min gamle seilervenn her på fredagen. På hvilebenken utfor apoteket på Mega. Hvor han hadde handlet medisin for neste kvartal. Seilbåten hadde han ennå, i marinaen. Helsa tilsa ikke seiling lenger. Men ellers gikk det bra kunne han fortelle meg. Etter hvert gikk vi litt tom for nyheter og jeg kommenterte den velfylte medisinposen hans. -Snålt, sa han og hostet litt, denne miksen av all medisinen gjør at jeg drømmer så virkelighetsnært. -Om natta?, spurte jeg for å ta brodden av innrømmelsen hans. -Ja, ja, naturligvis, forrige natta drømte jeg at jeg var på konsert i kirka, med både Kor i øyan og Kor i landvind.. Snåle saker, egentlig. Jeg mener, da presten opplyste at neste innslag var Hjelp med de engelskmennene som for tiden besøkte Brønnøysund, våknet jeg, dessverre!

Eller, heldigvis...