Nå er alt gult igjen,
i år også. Av løvetenner. Over alt. Og snart er alt hvitt en stund, mens de
flyr sin vei. Og jeg går og gleder meg over dem og tenker på Inger Hagerups
dikt «Løvetannen» og på at hun tok poenget; hun så den éne løvetanna blant alle
løvetennene. Men også dens eldre bror som står og «feller hvite hår».
Et lite dikt om noe
stort og viktig…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar