Når jeg tenker meg om, i et akutt anfall av vårnostalgi; er et av inntrykkene fra en
bekymringsfri barndom, fra bekken nedenfor huset med bekkeørret og bekkeblom.
Blomstene fikk være i fred, men ørreten ble tatt med hjem og om en travelt
opptatt gårdbrukermor hadde et øyeblikk til overs, ble den stekt og spist med
stor appetitt. Og raskest mulig så ingen andre i huset oppdaget det og fikk
mast seg til en smakebit. Det var viktig.
Den gangen somrene
var fulle av solskinn og blå himmel...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar