I min pure ungdom,
mens jeg ennå var ung og pen, hendte det rett så ofte at folk kom bort til meg,
hilste hjertelig og spurte hva jeg gjorde der. De trodde jeg var en de kjente, en
som var på en prikk lik meg. Så ble de skuffet over at det bare var meg og gikk
sin vei. Og jeg ble lei meg fordi jeg var meg og ikke ham de trodde jeg var.
Smilet sluknet liksom før det varmet. Er jeg prestekrage eller balderbrå,
diktomspunnet eller bare grå?
Det beste er om du
det tipper; -prestens krage eller Balders (øyen)vipper..?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar