Hespetre

Først så jeg bare det komiske i det, at mannen ble kommandert å være hespetre i panoramasalongen på sørgående hurtigrute «Finnmarken», i alles påsyn og til turistenes smule overraskelse. Og han så ikke ut til å ha noe i mot å bli herset med. I alle fall der og da. Så har jeg jo selv vært hespetre mange ganger som barn og ungdom, kom jeg på. Når en strikkeglad bestemor og min mor trengte garn til lester eller gensere. Men det var i heimhusene der ingen utenforstående kunne se meg gjøre kvinnfolkarbeid. Det var viktig, den gangen.

Nå er det visst ikke noe som heter det lenger…