D fint å vær’ to
når dagan e korte
og mån’ gje lys
Som hutra og frys
mens sola e borte
hold se’ i ro
når dagan e korte
og mån’ gje lys
Som hutra og frys
mens sola e borte
hold se’ i ro
Kom til å tenke på det da jeg sto opp i dagtidlig, før
en fin soloppgang. At dagene kommer fort nå. Og at tegnene på høst blir stadig flere
og klarere for hver dag. Med min hang til litt dramatikk, kunne jeg ikke la
være å se linjene helt fram til desember, til advent og inneliv.
Men den tid, den sorg…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar