”Nå skal jeg vise deg rikdommen min”, sa en
pensjonistvenn av meg på Toft og tok meg med til skyggesiden av huset sitt.
Veggen der var dekket av fisk som var flekket og hengt til tørk. Han siktet til
mange gode middager der tørr-/klippfisk skulle være ingrediens. Jeg forstår
forventningene hans.
Og med meg hjem hadde jeg en plastpose med fisk, til
fruens glede; hun digger middager av klippfisk med alt tilbehør.
Selv har jeg prøvd, enkelt som det skal være, å henge fisk
til tørk. Uten å lykkes. Fisken ble enten oppspist av fluer, katter eller
kråka. Av en eller annen grunn. Jeg ga
opp, men kom på fadesene da jeg så fiskeveggen på bildet i Bønå forrige uke. Godt å ha gode venner da...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar