Ut, vil jeg! ut! - å så langt, langt, langt
over de høye fjelle!
Her er så knugende, tærende trangt,
og mitt mot er så ungt og rankt, -
la det så stigningen friste,
ikke mot murkanten briste!
-
Ut kom hun seg, som Bjørnstjerne. Og ville gjerne ha alle med, i sin iver etter å erobre den store verden.
Borte bra, men hjemme best, heter det. Gammel og helsesvak, kommer hun luskende tilbake. Siden det ikke var flere personlige goder å hente.
Så hender det at man ikke ser skogen bare for trær...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar