Først yte

Det er 1. mai i dag, offentlig fridag og Arbeidernes internasjonale kampdag. Morbidlatteren bobler mens jeg leser i nettavisene om sakene som opptar AUF og Arbeiderpartiets frontfigurer nå: Ina og Anette vil "kaste ut mannstitlene" og millionæren fra hovedstadens beste vestkant er "bekymret for at vi har en regjering som tror at verdier skapes ovenfra, av eierne og ikke arbeiderne der nede. Arbeidsfolks stemme blir stadig svakere". Du verden, når hans families eierskap i Jøtul AS ga ham millionene sine og arbeiderne der en jobb å gå til. Så kan jeg jo i mitt enfold, prøve forstå vinglingen hans mellom kapitalisme for seg selv og kommunisme for oss andre: politikernes- og samfunnstoppenes lønnsøkning og underreguleringen av pensjonistenes pensjoner for femte år på rad; streverne som har ytt, men ikke får nyte.

"Fra enhver etter evne, til enhver etter behov", som Louis Blanc først sa det..