Naturligvis

"Veien du går, må du følge til ende,

fører den og gjennom skyggenes dal.

Ingen kan stanse, og ingen kan vende,

ingen kan skånes for tårer og kval.".

(A. Øverland)

Med nyrørt tyttebærsyltetøy på frokostskiva og nytrukket kaffe i kruset, får jeg det plutselig for meg at jeg egentlig synes synd på Jonas og gjengen. Først taper de valget etter å ha rotet seg vekk i taktikkeri og sverting av motstanderne, så følger de opp i intern oppvask i kjent stil; da vektlegges ikke lenger hva gagner land og parti best, men hvordan yrkeskarrieren til partitoppene kan ivaretas og utvikles.

Og da vinner naturligvis idétomme, selvopptatte gamle menn, mens velkvalifiserte Marianner skyves ut i skyggenes dal...