søndag 17. september 2017

Det hender

Så kan det vel hende at hakket i plata ikke sitter så dypt. At det ikke betyr noe hvem som er røde baroner eller blåe matroner for en som slentrer opp siste langside og målgangen ikke akkurat haster, for å si det sånn. Og snart er det Fårikålens dag med munngodt og en kaffeskvett i etterkant, og kanskje en liten høneblund i go'stolen til lyden av fruen ved oppvaskbenken, effektiv og vant som hun er. Ute på enga beiter bondens kreaturer travelt før de skal inn på bås og i stakk og stall for vinteren. Kveldsturene blir kortere nå, men mer spektakulære i kveldssol med overgang til måne og nordlys. Skulle jeg kanskje savne noe, måtte det være katten, Pj'n som pleide å møte meg i porten for å følge meg inn.

I visshet om at det vanket go'saker og litt kos..

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar