Fargeløse

Eventyrene oppleves som sorthvite, mens skuespill og andre narrestreker ofte kan være riktig så fargerike. Som personene som framfører dem. Ikke at jeg er en ihuga iakttaker av sådanne, men det hender da at TVn klinker til med annet en gjentatte repriser og jeg kan more meg en stund der i godstolen. Så er vel jeg også kommet i den alderen, at jeg synes både stykker og personene før i gammeldagan var atskillig dypere og mer humoristiske enn dagens selvsentrerte prompehumor. Men de flirer da godt selv og har det artig. Og er seg selv like.

Jeg får godta det..