«Sånt är livet» sang Anita Lindblom en gang, men hadde nok
annet i tankene enn det å bli gammel. Så når Sivertsen nevner at siste
konserten kanskje er spilt. Og Sundes gitar og munn ikke er så rapp som før, og
jeg selv finner en viss morbid glede i å spissformulere min mistro til «eliten»
i gammelmannens typiske mangel på selvinnsikt, er man kommet et langt stykke ut
på livets ettermiddag, i verste fall tidlig kveld. Med Dagsrevy og en gammel
filmreprise.
Om man er heldig..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar