Hentesveis

Det er ikke alltid jeg har så rasjonelle grunner for å knipse et bilde. Ofte nå vinterstid er fjæra en praktisk plass å legge dagsturen til, is og snøfri som den som regel er. Og dermed nesten risikofri å vandre i for en med tynne, ustøe gamle bein. Som bonus, spiller min visuelle fantasi på lag med assosiasjoner og flashbacks til for lengst svunne begivenheter; som 60-tallet ruvende hårmanke, eller «kaktusfrisyre» og musikkopplevelser.

Betimelig nok når hentesveisen etter hvert er blitt temmelig glissen og glatt…