Det hender rett som det er at jeg tar en kopp te og en
Mariekjeks når jeg har vært en snartur på Skutfjellet på Horn og er tilbake i
bilen igjen. Da har jeg ofte selskap av denne linerla som sitter tillitsfull og
kikker på meg, som om jeg er en slags raring verd å se på. Jeg har prøvd å
kaste en kjeks til henne, i tilfelle det er mat hun er ute etter. Men, nei, den
blir liggende, sikkert til glede for sjura som får med seg at her er jeg.
Av dagens små gleder, dette…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar