I dag er det arbeidernes internasjonale kampdag. Men jeg
klarer ikke helt å mane fram den store gløden for saken, selv om jeg med et
gjesp setter pris på dagen; det er en ekstra fridag jeg er glad for også som
pensjonist med fri likevel. For når jeg ser på «arbeiderne» i tog og på
talerstol, ser jeg stort sett bare pengesterke folk som har gjort politikk til
sin levevei og gode inntektskilde.
Hvor ble det av bygdas beste menn…?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar